Pave Frans skal ha sagt noe slikt som: «Kriser forandrer oss. Vi er ikke de samme som kommer ut av en krise som før vi gikk inn i den. Vi blir enten bedre eller dårligere mennesker, og det er opp til oss å velge.»

Norge er et godt og trygt land å bo i. Vi har det mye bra i Norge, likevel er det mange som sliter. Som ikke finner sin plass. Psykisk uhelse er utbredt, av mange og ulike årsaker. Vi har vi i tillegg vært igjennom en pandemi. Den har vi har lært mye av, på godt og vondt. Krise innebærer å være i en vanskelig og krevende situasjon. Den defineres ulikt avhengig av hvem som er i den.

Mye av det vi er misfornøyd med, kan oppfattes som privilegier, sett i en større global sammenheng. Det viser seg å være lett å være misfornøyd, føle seg forbigått og kreere sine egne mer eller mindre subjektive årsaker til å klage.

Arbeidene til denne utstillingen handler mye om en RESTART. Om å se det lyse og positive, fremfor det mørke og vanskelige. Det handler om humor og annerledeshet. Om styrke, mot, selvrespekt og selvstendighet.

Farger, blomster og mønster er brukt aktivt, fordi det gjør noe med humøret. Øyne har alltid fasinert meg. Blikkontakt er viktig. Det handler om sosialisering, og om å bli sett. Detaljer som er sydd inn vil forhåpentlig lokke frem et smil. Alle verkene er figurative. Identifiserbare situasjoner skapt ut av historier som er opplevd, hørt eller sett. Noen morsomme, andre med en mer dyptliggende tanke.

Mot til å vise styrke, handler også om sårbarhet. Tekstilene er taktile, noen jobbet frem lag på lag av transparente stoffer. Andre sydd på papir med maskin. De sistnevnte ser skjøre ut med sine frynsete kanter, skyggevirkninger og uendelig mange tråder. Men akkurat som oss mennesker er de hektet sammen til en sterk helhet.

Jeg lurer ofte på om psyken, kroppen og helsen hadde hatt det bedre om vi sloss litt mer for og med oss selv. At vi kunne ta en nærmere titt på de privilegier og goder vi har. Finne frem kampviljen, individualiteten, og bli vårt eget ideal. Og ikke minst at vi kunne lære oss tydelighet, uten å måtte unnskylde, forklare, fornekte og ende opp med dårlig samvittighet eller en tilstand av utilstrekkelighet. Gi litt F, og øve oss på mer åpenhet og ærlighet. Kanskje vi rett og slett burde bli litt mer rampete?

Tine Nygård 2021