Uttrykket "knapper og glansbilder" har en poetisk klang og er hver for seg musikalske ord. Likevel blir uttrykket ofte brukt i negativ sammenheng. Slik jeg ser det, bærer de med seg noe felles, som erfaringer og historier, oppdagelser og bevissthet. Det dreier seg om kunsten å kommunisere, å kunne formidle, lytte, reagere og vise følelser. Kommunikasjon er en mellommenneskelig prosess basert på gjensidig forståelse og sympati.

Som menneske er vi avhengige av tilbakemeldinger. For å få det må vi dele, gi noe konkret avoss selv. For å dele må vi ha noen å stole på, slik at vi kan åpne oss. Vi må ha noen å speile oss i, så vi kan erfare nye sider ved oss selv og andre. Åpenhet handler om endring og fornyelse, en ny innsikt. Som igjen kan føre til en følelsesmessig reaksjon. Uten dialogen oppstår tomhet. Hva velger vi - reaksjonen eller tomheten? Knappene eller glansbildene?